Hva er psoriasisartritt?
Psoriasisartritt (PsA) er en betennelsesaktig revmatisk sykdom som består av psoriasis og artritt. Med artritt menes betennelse i et eller flere ledd og kjennetegnes ved hevelse, smerte og nedsatt funksjon av leddet. Ledd- og muskelplager som ikke skyldes betennelse regnes ikke med i begrepet PsA. Psoriasis er en hudsykdom som karakteriseres av røde velavgrensede utslett som ofte er skjellende.
Hva er årsaken til psoriasisartritt?
Årsaken er ukjent, men man vet at sykdommen ikke er smittsom og heller ikke forbundet med ondartede sykdommer. Tilstanden er ikke arvelig i den forstand at man mottar sykdommen fra en av sine foreldre. Imidlertid kan man motta arveegenskaper (gener) fra foreldrene som disponerer for PsA. Ved PsA har man funnet at pasienter oftere enn andre har arveegenskapen HLA-DRB1*0402. Det er imidlertid slik at mange pasienter med PsA ikke har denne arveegenskapen og at mange friske personer har den uten at de vil utvikle PsA. Dette betyr at det ikke er noe unormalt ved denne arveegenskapen og at andre forhold må være til stede for at PsA utvikles. Som ved mange andre sykdommer kreves det altså en arvelig disposisjon og i tillegg en eller flere utløsende faktorer. Slike tilleggsfaktorer kan være andre arveegenskaper, eller at pasienten utsettes for spesielle påvirkninger fra miljøet. Både infeksjon, stress og ulike skader har blitt foreslått å kunne utløse PsA.
Selv om det altså er påvist en arvelig disposisjon ved PsA, er det små sjanser for at barn av foreldre med PsA vil utvikle samme sykdom. Når vi i tillegg vet at mange pasienter med PsA mangler dette genet, kan en slik gentest derfor ikke brukes til å stille diagnosen PsA eller til å bestemme risikoen for utvikling av sykdom.
I et ledd med PsA er det betydelig immunologisk aktivitet. Den betente leddhinnen er invadert av betennelsesceller, og det er de såkalte T-cellene som dominerer. Nesten alle slike betennelsesceller skiller ut signalstoffer som regulerer (demper eller forsterker) betennelsesprosessen. Nyere behandlingsformer er rettet mot disse signalstoffene (cytokiner) og spesielt Tumor nekrose faktor alfa (TNFα). Ved PsA vet man ikke hva som utløser leddbetennelsen, og heller ikke hvorfor den blir kronisk.
Hvor ofte forekommer psoriasisartritt?
Hvis man regner med at omkring 1,5% av befolkningen lider av psoriasis og at 7% av disse får artritt, vil prevalensen (forekomsten) av PsA være 0,1%. Det vil si at 1 av 1000 nordmenn vil ha PsA. Dette stemmer med nyere beregninger basert på opptelling av pasienter med PsA registrert på sykehus i USA.
Imidlertid er dette anslaget beheftet med usikkerhet. Verken i Norge, eller i utlandet er det utført befolkningsundersøkelser som kunne ha gitt eksakte beregninger av sykdomsforekomst. Videre har vi få undersøkelser som belyser eventuelle forskjeller i forekomst mellom ulike land. En nylig undersøkelse fra Hellas tyder imidlertid på at forekomsten der er under halvparten av den som er beregnet for Norge og USA.
Pasienter i alle aldere kan angripes, men PsA hos barn er relativt sjeldent. Hyppigst ser man start av PsA i aldersgruppen 20-40 år. Kvinner og menn angripes like ofte.
Hvordan arter psoriasisartritt seg?
Omkring 75% av pasientene med PsA får først hudsykdom og deretter artritt. Hos de andre oppstår enten artritt og psoriasis samtidig, eller så utvikles leddsykdommen først. Hos de siste kan det forståelig nok være vanskelig å stille diagnosen PsA.
I tillegg til forandringer i ledd og på huden har omkring 80% av pasientene med PsA også negleforandringer. Det er særlig pitting eller små utstansninger som er det vanlige. Også forandringer som likner soppinfeksjon kan sees. Utover dette er det svært sjelden at andre organer enn ledd og hud angripes ved PsA.
PsA er neppe en enkelt sykdom. Man kan inndele PsA i forskjellige undergrupper og kanskje representerer noen av disse undergruppene egne sykdommer. Det som er felles for de alle er artritt og psoriasis. Ved røntgenundersøkelse kan man ofte påvise forandringer i sitteknokeleddene (iliosakralleddsartritt eller sakroiliitt). Dette forekommer ved flere undergrupper, og forandringene likner de man ser ved Bekhterevs sykdom. Likeledes kan man hos mange pasienter se utvikling av diffus hevelse i fingre og tær (”pølse-fingre/tær”), noe som er ganske typisk for PsA.
Noen pasienter kan være vanskelig å klassifisere da de har symptomer og sykdomstegn som kan sees i flere undergrupper. Andre pasienter skifter undergruppe etter som sykdommen utvikler seg.
Oligoartikulær
type (Fåleddtype): Dette er kanskje den vanligste typen av PsA. Den angriper fra 2 til 5 ledd,og er gjerne asymmetrisk. De ødeleggelsene man ser i leddene ved røntgenundersøkelse er som oftest relativt moderate. Hyppigst angripes ankler, tær, knær og håndledd samt enkelte fingerledd.
Monoartikulær type: En relativ mild type PsA som rammer kun ett ledd (mono). Oftest angripes kneleddet. Symptomene kan være forbigående og gir meget sjelden ødeleggelser av det angrepne ledd.
DIP ledds type: Er meget vanlig og volder sjelden de store problemer. Den angriper kun fingrenes ytterledd (DIP ledd) med hevelse, smerter og hos mange utvikling av feilstilling. Tilstanden kan være vanskelig å skille fra artrose (slitasjegikt). Artritt i fingrenes ytterledd sees også ved andre typer PsA som ett av mange angrepne ledd.
Polyartikulær PsA: Angriper flere enn 5 ledd og likner revmatoid artritt (RA, eller leddgikt). Den kalles da av mange for RA-liknende PsA. Blodprøver på leddgikt (Waalers test, Latex, RF test) er imidlertid negative. Noen pasienter kan i tillegg til artritt ha betennelse i overgangen mellom sene og ben (entesopati). Betennelse i Achillessenen er et godt eksempel på en slik entesopati. Ødeleggelsene av leddene varierer fra moderat til alvorlig. Både store og små ledd angripes.
Arthritis mutilans: Dette er en svært alvorlig sykdom som rammer mange ledd med betydelige ødeleggelser og deformiteter. Pasientene har ofte ”pølse-fingre” (eller tær) hvor fingre og tær er diffust hovne. Disse pasientene er også utsatt for betennelse i leddet mellom 1. og 2. nakkehvirvel. Hvis denne betennelsen medfører forskyvning av hvirvlene kan ryggmargen komme i klem. Dette skjer imidlertid sjelden og nerveskade kan forhindres ved at man oppdager komplikasjonen i tide.
Bekhterev-liknende PsA: Dette er en PsA type som i enkelte tilfeller kan være vanskelig å skille fra Bekhterevs sykdom. Tilstanden domineres av gradvis innsettende smerte og stivhet i nedre del av ryggen. Også nakken og andre ledd kan angripes.
Regnbuehinnebetennelse kan sees og gir raskt innsettende øyesmerter, gjerne ledsaget av tåkesyn. Øyet blir ofte rødt, og behandling skal igangsettes raskest mulig for å unngå synsskade.
Hvordan stiller man diagnosen PsA?
Diagnosen psoriasis bør bekreftes av hudlege, mens betennelsen i ledd skal være påvist av lege, fortrinnsvis revmatolog. Ultralydundersøkelse kan være til hjelp for å stille diagnosen artritt.
Man har ofte lite nytte av blodprøver i diagnostikken av PsA. Senkningsreaksjonen (SR) og den såkalte ”hurtigsenkningen” (CRP) er ofte forhøyde, men de kan begge være innen normalområdet. Konsentrasjonen av urinsyre i blod kan også være forhøyet ved PsA, men har ingen sammenheng med urinsyregikt.
Røntgenundersøkelser av ledd er til liten hjelp for å stille diagnosen tidlig i sykdomsforløpet. Hvis slike forandringer utvikles, vil de først kunne påvises etter noen tids sykdom. Ved PsA kan imidlertid røntgenforandringene være ganske typiske for denne sykdommen. Diagnosen Bekhterevtype av PsA stilles ved påvisning av forandringer i sitteknokeleddene (iliosakralleddene) ved røntgen, CT eller MR. De moderne metodene for billedfremstilling (MR eller magnettomografi, og CT eller komputertomografi) kan oppdage artrittforandringer tidligere enn vanlig røntgen, men kan som oftest ikke skille PsA fra andre revmatiske sykdommer.
Hvordan behandles Psoriasisartritt?
Psoriasisartritt deles altså inn i flere undergrupper hvor alvorlighetsgraden og behovet for behandling varierer.
Avsnittet er fjernet pga. regelverk.
Ref: 2010-09-09 11:49:49
Hva er fremtidsutsiktene for pasienter med PsA?
Både forløp og endelig utfall varierer med typen av PsA. Dessuten har de nye biologiske preparatene revolusjonert behandlingen slik at totalt sett er fremtidsutsiktene for pasienter med PsA sannsynligvis langt bedre enn de var bare noen få år tilbake.
Den monoartikulære type og DIP ledds artritten er oftest meget godartede og fører sjelden til vesentlig funksjonstap. Den oligoartikulære PsA kan derimot hos mange føre til redusert funksjon og nedsatt yrkesaktivitet, i hvert fall i perioder. Den polyartikulære PsA (RA type) kan trenge årevis med behandling, og noen pasienter får en ikke ubetydelig funksjonsreduksjon. Arthritis mutilans er en meget alvorlig sykdom og ender ofte med betydelig invaliditet. Bekhterev typen av PsA fører sjelden til vesentlig funksjonstap og de fleste pasientene holder seg yrkesaktive.
Skrevet av: Jan Tore Gran, Avdelingssjef, Professor dr.med, Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet Oslo
