Hvor vanlig er barneleddgikt?
Man antar at ca 1500-2000 barn under 18 år har en revmatisk lidelse i Norge. Elleve barn av 100 000 får barneleddgikt hvert år, men årsaken er foreløpig ukjent. Vi vet at immunforsvaret er involvert og at det også er et visst arvelig innslag.

Hvordan oppdager man at et barn har barneleddgikt?
Det første tegnet kan være at barnet ikke har lært seg å gå normalt eller begynner å halte. Barnet kan ha vanskeligheter med å bruke begge hendene og mister kanskje ting i bakken, eller har vanskeligheter med å kneppe en knapp eller vri på en kran. Av og til ser man at barnets ledd er hovne og at de kjennes varme eller er ømme hvis man trykker på dem. Flere ledd kan rammes, f.eks. fotledd, fingerledd, hofteledd, kjeve, kneledd eller nakken.

Hvordan stilles diagnosen?
Legene starter med å gå gjennom barnets eller tenåringens tidligere og nåværende symptomer. Leddbetennelsen skal ha vært tilstede i ett eller flere ledd i minst seks uker, og andre sykdommer med hovne ledd må først utelukkes av legen. Laboratorieundersøkelser og røntgen kan understøtte diagnosen, men normale resultater utelukker likevel ikke sykdommen.

Hvordan behandles barneleddgikt?
Man starter med et basislegemiddel som er antiinflammatorisk for å dempe betennelsen. Neste trinn er kortisoninjeksjoner i de betente leddene. Injeksjonene har ofte rask og god effekt. Hvis ikke det er tilstrekkelig, finnes det cellehemmende legemidler (f.eks. metotreksat) som påvirker immunforsvaret slik at leddbetennelsen reduseres. Behandlingen gjør at mange barn slipper ømme og hovne ledd.

Hvis sykdommen er svært aktiv, kan barnet trenge høye kortisondoser i en begrenset periode. Dersom man skal ta kortison i lengre tid, kan det føre til at barnet går opp i vekt og andre uønskede bivirkninger. De nye såkalte biologiske legemidlene mot leddbetennelse er vist å være effektive mot barnerevmatisme uten å gi de bivirkninger man får av kortison.

Hvorfor påvirkes veksten hos barn med leddgikt?
Betennelsen kan være så kraftig at barnets kropp ikke vokser normalt. Hvis barnet i tillegg får mye kortison, hemmes også veksten. Det er mulig å gi behandling med veksthormon dersom barnet vokser dårlig. Det viktigste er å behandle leddbetennelsen så godt at barnet med revmatisme ikke trenger kortison.

Hvordan ser fremtiden ut for barn med leddgikt?
Mange barn med leddgikt blir helt friske. Det er svært viktig at god og effektiv behandling gis i hele sykdomsperioden. Hvis barnet har få betente ledd, er det lettere å vokse av seg sykdommen, men selv om barnet har flere syke ledd, er det muligheter for å bli frisk i voksen alder.